Bilde: hjort som gnager på gran
I vinter har det samlet seg store mengder hjort på Tverdal. Det drives vinterforing av hjorten for å holde dem unna rundballer som ligger lagret i området. Vinterforingen har nok også lokket til seg hjort fra andre steder som overvintrer i området. På dagtid oppholder hjorten, også elg, seg i skogen og beiter på ungskog. Dette medfører beiteskader på skogen i området. Barkgnag på gran gjør at grane får åpne sår som blir inngangsport for råtesopp og treet vil etter hvert råtne. Verdien av trevirket er vesentlig lavere når det er angrepet av råtesopp enn friskt trevirke.
Rennebu Utmarksråd avslo tidligere i vinter søknad om støtte til vinterforing på Tverdal. Bakgrunnen for avslaget var at Tverdalsveien ikke er belastet med påkjørsler og at styret fryktet at vinterforing i området kunne lokke til seg ekstra store mengder med hjort som kunne gjøre skade på inn- og utmark.
Til våren vil det bli startet opp med vårtelling av hjort, og området Tverdal er ett av områdene som blir telt. Dette for å se utvikling av hjortestammen i området, da sett-hjort ikke fanger opp all vinterhjorten.
Utmarksrådet anbefaler at en så stor del av fellingskvoten, og særlig koller, blir tatt ut så sent i jaktperioden som mulig (desember, og kanskje januar). Dette for å være mest sikker på at det er skadehjorten som blir felt.
Bilde: Fersk barkgnag på ung gran. Disse sårene blir inngangsport for råtesopp og vesentlig kvalitetsforringelse av trevirke
Bilde: Gammelt barkgnag på ung gran. Kvaeutfloden viser at treet er angrepet av råtesopp. I beste fall vil dette treet bli massevirke, evt. "kleinvirke", som er mye dårligere betalt enn skurtømmer.
Bilde: Ringbarking av ung gran. Når trær blir ringbarket, vil de tørke ut og dø. Dette ford at treets "vannrør" går i ytterveden mot barken. Når barken blir fjernet helt rundt stammen, blir "vannrørene" brutt og treet klarer ikke å transportere vann og næring fra røttene i bakken og oppover i stammen.
Bilde: Gammel beiteskade av toppen av ung gran, usikkert om det er elg eller hjort som har beitet. Her har det blitt dannet dobbeltopp. Før eller siden vil den ene av disse toppene dø og bli til gankvist, gjerne også en krok på stammen. Dette medfører at treet ikke oppnår kravene til skurtømmer, men i stedet blir massevirke som er dårligere betalt for skogeieren.
Bilde: Hjort som beiter på hogstavfall i forbindelse med tømmerdrift på Tverdal