Bilde: Merka bukk ved Grøtan våren 2009 (foto: Einar Engdal)
Sluttrapporten for Hjortmerk-prosjektet er ferdig. Det ble et omfattende dokument med mye informasjon som vil være interessant lesing for alle. Prosjektet har allerede vært nyttig, bl.a. til dokumentasjon for tidligere jaktstart.
Merke- og utviklingsprosjekt hjort – Nordmøre og Sør-Trøndelag – kalt Hjortmerk - startet i 2006 som et samarbeidsprosjekt mellom 17 kommuner i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag og Bioforsk Økologisk, Tingvoll. Hovedmålet i Hjortmerk-prosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om hjortens trekkmønster og arealbruk som grunnlag for forvaltning og næringsutvikling i regionen, og å bidra til økt kunnskap om hjortens krav til og bruk av leveområdene. Det bærende datamaterialet har vært å merke dyr med øremerker og GPS halsbånd. Følende tema har vært undersøkt og analysert nærmere i sluttrapporten:
- Hjortens trekk og trekkmønster i regionen
- Størrelse på leveområdene til hjorten
- Hjortens bevegelser/forflyttinger og atferd
- Hjortens habitatbruk
- Hjortens utvandring og spredning
- Hjortens arealbruk sett mot skala i forvaltningen
- Hjort og trafikk
I løpet av fire merkesesonger fra 2007 til og med 2010 ble det merka til sammen 475 dyr. Av disse ble 155 voksne dyr (2,5 år og eldre) merka med GPS halsbånd, hvorav 97 koller og 58 bukker. Det ble til sammen merka 320 dyr med kun øremerker, hvorav 155 kalver, 93 fjorsdyr og 72 voksne dyr.
For alle dyra som ble definert som trekkdyr var trekkdistansen i gjennomsnitt 30,6 km. Av kollene var det 34,1 % som trakk mindre enn 10 km i luftlinje mellom vinter- og sommerområdet, mens 26,3 % av bukkene trakk mindre enn 10 km. Andelen som trakk over 50 km var henholdsvis 12,4 % blant kollene og 26,3 % av bukkene. Det lengste trekket blant kollene var 73,9 km i luftlinje, mens blant bukkene var det hele 278,4 km.
Vårtrekket starta i gjennomsnitt den 2. mai sett over alle år og for begge kjønn. Alle åra sett under ett så starta om lag 75 % av dyra trekket i perioden 20.april til 20. mai, og fordelingen var i all hovedsak lik mellom kjønna. Hjorten brukte i gjennomsnitt 10 dager på vårtrekket. Bukkene brukte i gjennomsnitt 13,5 dager på trekket, mens kollene i snitt brukt 7,5 dager. I all hovedsak skyldes dette at bukkene i snitt trakk lengre enn kollene. Høsttrekket starta i gjennomsnitt den 20. september alle år og begge kjønn under ett. Bukkene starta i snitt den 19.september og kollene den 21. september. Hjorten brukte i gjennomsnitt i overkant av 7 dager på høsttrekket. Bukkene brukte i snitt 10 dager, mens kollene gjorde unna trekket på 5 dager i snitt. Høsttrekket tok kortere tid enn vårtrekket.
Resultatene fra Hjortmerk viser at bestanden i enkelte kommuner er mer «knytta sammen» enn i andre kommuner. Man kan gjerne vi si at enkelte kommuner er mer typiske «vinterkommuner», hvor dyra trekker ut fra, mens andre kommuner er mer «sommerkommuner», hvor dyra fra andre kommuner trekker inn. Typiske vinterkommuner er gjerne kystnære kommuner med stor andel lavereliggende arealer, mens sommerkommunene er gjerne innlandskommuner med mer høyereliggende arealer. Det er kanskje naturlig at samarbeid på tvers av kommunegrensene bør omfatte både vinter- og sommerkommuner.
Vi håper å kunne få Erling Meisingset til førjaktmøtet for å presentere resultatene i prosjektet.